by:Larm fritt etter hukommelsen - Siste dag

Siste dag av festivalen og nye band på programmet. Først var det derimot passande å overhøre årets Urørt-finale på Javel Pub. 10 kandidater kjempa om førstepremien; ein musikkvideo som vil rulle og gå på Svisj Show og Topp 20 på NRK. I juryen, med 50% mandat til å bestemme vinnaren, satt Håkon Moslet, Petter Singsaas, Siri N. Moen og Knut Schreiner. Publikum i salen skulle stå for den resterande halvparten av stemmene ved å benytte seg av nostalgiske Ti i Skuddet-trykksaker. Vi håndterte ti av desse på vårt bord.

Konkurransen fortona seg dessverre som eit laaangt gjesp, og av kandidatane var det kun ANIMAL ALPHA som heva seg over den gjennomsnittelege smørja. For all del, Urørt er eit spennande konsept der mange talentfulle og spennande artistar har offentligjort musikken sin. Litt skuffande var det difor at urørt-juryen denne gangen syntest å favorisere artistar med eit allereie velpolert og radiovennlig uttrykk, framfor å satse på det meir "genuine", "eksperimentelle", "heimesnekra" etc. Vi er vel på søk etter utvikling eller? Når publikum og juryen stemte fram ANJA og hennar elektronika-poplåt "Hush, Hush" som årets urørt, reiste vi indignert vidare mot Røde Sjøhus der Colt skulle opptre.

I by:larm-programmet kunne vi lese at COLT var countrybandet til Kjell Breivik, tidlegare roadie og sjåfør for Kaizers Orchestra som etter perioder med store rusproblem hadde vendt seg mot kristendommen og etterkvart komt seg på rett kjøl. Prisverdig nok det, men konserten på sjøhuset var på ingen måte ein oppvåkning for meg. Hank Williams, Johnny Cash og Waylon Jennings har muligens vert store inspiratorar for Breivik, men å plassere COLT i samme klasse som dei vil nok vere å ta usmakeleg hardt i. Okey, på tide å oppleve litt "psychedelic cocaine-blues" med bandet SOUND SYNDICATE tilbake på Javel. Dessverre var dette ein konsert med svært få publikum (faktisk ingen framfor scena under første låt), for bandet var definitivt ei positiv overrasking. Når tonene trilla til breibeinte positurar kom slektskapet til Jesus & Mary Chain og Black Rebel Motorcycle Club tydeleg fram. Låtmaterialet holdt høg standard og sceneframføringa var upåklageleg konserten gjennom. Debutalbumet til gruppa (Cosmic Heart Attack) er planlagt utgjeven i månedskiftet mars/april, og kan absolutt vere noko å sjå fram til.

Etter ei grei garagerock-oppvisning av Oslogjengen LUKAS KASHA, var det tilfredstillande å oppleve SAMUEL JACKSON FIVE for andre gang denne festivalen. Settet var framleis fortreffeleg, sjølv om det var eit meir nedtona SJ5 som presenterte seg på Cementen. Konserten var ikkje like eksplosiv som kvelden før, men publikum flest lot seg på nytt forføre av den dvelande og bildeassosierande instrumentalrocken. Som avslutning på konsertkvelden fikk vi med oss delar av JE SUIS ANIMAL og SKAMBANKT utan at desse satte noko varig inntrykk. Det ryktast at sistnevnte endte i ein halvskandale der publikum gjekk fullstendig bananas og teknikken gjekk til helvete, noko som i så måte var ein interessant, eventuelt kjip avslutning på årets festival.

Oppsummerande viste vel by:larm 2005 at det gror rimeleg bra i den norske undergrunnsfaunaen. I ein nyleg kommentar i aftenposten hevdar musikkjournalist Robert Hoftun Gjestad at årets festival var skuffande middelmådig og at artistar med den såkalla "X-faktoren" var omtrent fråværande. Han om det. Personleg føler eg at både Samuel Jackson Five, Howl, SirPlus, Tuco`s Lounge, Syme og Sound Syndicate imponerte voldsomt i Stavanger, men sidan det var over 200 konsertar under festivalen har muligens Gjestad eit (bittelite) poeng likevel. Litt møl og middelmådigheit må han likevel forvente. Norge er tross alt eit lite land, og det å forvente ypperste kvalitet på scene etter scene blir ein temmeleg utopisk draum.